☰

Innlevering 6

Frist: 15. november 2022 kl 23:59

Du finner detaljert informasjon og tips om hvordan skrive en god besvarelse nederst på denne siden. På seminarene knyttet til Tema 2 har du tilfelle å jobbe med oppgavene sammen med dine studentkolleger. Forelesere på kurset vil være tilstede for å svare på spørsmål.

Førberedelser og støtte:

Litteratur:

Barr: Kapittel 6 og 9 Boeri og van Ours: Kapittel 12

Forelesinger

Videoer

Utfordring 6.1

  1. Hva er de teoretiske argumentene (effektivitet og rettferdighet) for at det offentlige skulle finansiere og tilby helsetjenester?

Et tema som har vært svært omstridt i den norske helsedebatten er egenbetaling på helsetjenester. Anta at et voksent individs etterspørselskurve etter legetjenester per år er gitt ved $P=1000-250Q$, der $Q$ er antall legebesøk og $P$ er prisen for et legebesøk. Anta også at marginalkostnaden av et legebesøk er $500$ kroner og konstant.

  1. Hvor mange årlige legebesøk velger individet og hva er individets totale legekostnader? Regn ut matematisk, illustrer grafisk og gi økonomisk intuisjon.
  2. La oss anta at man innfører en egenandel for legetjenester som er 50 prosent av den faktiske markedsprisen. Hvor stort blir dødvektstapet knyttet til egenandelbetalingen (for et individ)? Regn ut matematisk, illustrer grafisk gi økonomisk intuisjon.
  3. Forklar hvorfor dødvektstapet (effektivitetstapet) oppstår
  4. Effekten av egenandelbetaling på størrelsen av merforbruk og dødvektstap avhenger hvor nødvendig helsebehandlingen er for pasienten. Bruk grafisk analyse for å illustrere dette. Gi økonomisk intuisjon og diskuter implikasjoner.

Utfordring 6.2

  1. Forklar effektivitets-argumentene for offentlig sosialforsikring (sykepenger og arbeidsledighetstrygd). Baser ditt svar på økonomisk teori og inkluder en diskusjon av forskjellen mellom sykepenger og arbeidsledighetstrygd i hvorvidt forutsetningene for privat forsikring er oppfylt.

Stian’s nyttefunksjon er gitt ved: $U(c,l)=c^α\cdot l^{1-α}$, $α=0.5$ Der $c$ er konsum av et sammensatt gode og $l$ er fritid. Prisen på konsum er lik $1$. Om Stian jobber må han jobbe $40$ timer i uken. Stian sin totale tilgang på tid er $90$ timer per uke $(l_0 =90)$. Stian har en arbeidsfri inntekt $(m)$ lik $1000$ NOK per uke. Om han ikke jobber noe i det hele tatt I får han dagpenger tilsvarende $3000$ NOK per uke (i tillegg til sin arbeidsfrie inntekt).

  1. Hvordan påvirker tilgangen til dagpenger Stian sin statiske reservasjonslønn? Bruk grafisk illustrasjon, gjør rede for dine beregninger og gi økonomisk intuisjon.
  2. Forklar hvordan og hvorfor nivået på dagpenger påvirker sannsynligheten at arbeidsledige blir sysselsatte (finner og aksepterer et jobbtilbud).
  3. Bruk data fra SSB på det totale sykefraværet (tabell 12441 i Statistikkbanken) for kvinner og menn og data på arbeidsledige (i prosent) fordelt på kjønn (tabell 05111) for årene 2005-2019. Illustrer dette i to diagram (et diagram for kvinner og et diagram for menn). Det er en god ide å bruke to y-akser - én for sykefravær og én for arbeidsledighet. Bruk økonomisk teori til å diskutere hvilke effekter som kan ligge bak konjunkturbevegelsene i sykefraværet.

Slik leverer du:

Hver innleveringsoppgave leveres som en pdf-fil i en individuell mappe på Canvas. Eventuell kode leveres som pdf-fil på Canvas (gjerne i samme pdf-fil som løsningen på oppgaven) og lastes opp til GitHub.

Se her for å lese mer om hvordan man leverer på GitHub.

Bruk følgende navn på: SOK-2008-2022-oppgave6

Innleveringene skal skje individuelt.

Evaluering

Du kan få 0, 1 eller 2 poeng. Din besvarelse blir evaluert etter regelen i tabell 1.

Tabell 1. Evalueringsmatrise for utfordringer

Poeng Beskrivelse
2 Svært godt gjennomført. Alle spørsmål er fullstendig besvarte. Det er enkelt å følge resonnementene. Det gis god økonomisk intuisjon til alle oppgaver. Matematikken er i stort korrekt og enkel å følge. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Det finnes ikke store feil. Oppgaven og koden er ryddig skreven.
1 Tilstrekkelig godt gjennomført. Alle spørsmål er besvarte eller så er nesten alle spørsmål besvarte OG det gis en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver. Det går å følge resonnementene. Det gis økonomisk intuisjon. Det kan finnes små feil i matematikken, men ikke store feil. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Oppgaven og kode er ryddig skreven.
0 Ikke tilstrekkelig godt gjennomført. Ikke alle spørsmål er besvarte og studenten gir ikke en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver ELLER det er svært vanskelig å følge resonnementene i oppgaven ELLER det gis ikke økonomisk intuisjon ELLER det finnes store feil i matematikken, og/eller den økonomiske intuisjonen.

Tips og triks for hvordan du skriver en god besvarelse

Generelle tips

  1. Skriv kortfattet og tydelig
  2. Gå igjennom språket. Oppgaven skal skrives på godt akademisk språk, ikke i taleform.
  3. Ha samme inndeling på ditt svar som det er i oppgaven.
  4. Det er lov å bruke bilder på håndtegnede grafer og ligninger men jeg anbefaler å prøve å lage både ligninger og grafer digitalt. Hvis du bruker håndtegnede grafer eller ligninger, se til at både grafen i seg selv, og bildet av grafen er svært tydelig. Hvis jeg ikke kan se hva grafen viser kan jeg ikke gi poeng.
  5. Definere dine symboler hvis du bruker andre symboler enn de vi bruker under kurset.
  6. Referere i teksten til de symboler som du analyserer, og beskriv dem i ord. F eks, en økning i arbeidstilbudet ($L^s$) fører til at…
  7. Forklare dine ligninger og utledninger. Det er viktig at det går å følge dine utledninger og beregninger.
  8. Gi alltid økonomisk intuisjon (forklaring til dine svar). Det å skrive “Kurven skifter og vi går ifra A til B” er ikke tilstrekkelig. Et svar som gir økonomisk intuisjon forklarer effekten i økonomiske termer, f eks.; “Hvis innvandringen øker vil dette føre til at mengden arbeidere som er villige til å jobbe til en gitt timelønn øker, arbeidstilbudet ($L^s$) øker. Ved likevektslønna $w_0$ finnes det nå arbeidere som ønsker jobb men som ikke har jobb. Dette fører til en press nedåt på lønna. Når lønna synker finnes det flere bedrifter som er villige å ansette. Sysselsettingen øker. Den nye likevekts lønna gis av $w_1$. Sysselsettingen i den nye likvekten gis av $L_1$”

Ligninger

Det er mulig å skrive ligninger i de fleste ordbehandlingsprogrammer. I word velger du «insert» og deretter «equation». Du får da opp en boks i teksten og en meny med symboler og funksjoner. Et tips er at «underscore» etter et tegn gir subscript hvis du trykker på mellomslag etterpå , og tegnet «’» gir superscript.

Du finner flere tips og triks her:

Grafer

Det går å lage grafer ved bruk av en rekke verktøy. Vår erfaring er at Power-point er bedre enn Word. Når du har laget en graf i Power-point kan du enten lagre denne som et bilde ved å høyre-klikke på den, eller kopiere den direkte og lime inn den som et bilde (lime inn spesial) i Word.

I noen oppgaver på kurset vil du lage grafer i R ved bruk av empiriske data. Når du laget en graf velger du først «eksportere» og deretter enten «save as image» eller «save as pdf». Du kan deretter lime in bildet i ditt Word-dokument.

Tabeller

Det går å lage tabeller ved bruk av en rekke verktøy, f.eks. Excel og R. Det går å kopiere tabeller fra Excel og R og lime inn i Word. Hvis du er flink i f eks LaTeX så går det å skrive kode i R som lager TeX filer.

Referanser

Hvis du bruker materiale utenfor pensum skal du bruke referanser, både i teksten, og i en referanseliste. Referanser i tekst skal inneholde etternavn på forfatter og år. Hvis det er flere enn to forfatter er det lov å bruke «et al». Det finnes to forskjellige måten å skrive referanser i tekst. Iblant henviser vi til en studie i teksten, f eks at Acemoglu et al (2001) fant at land en signifikant lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst. Et annet måte er å skrive at det ser ut å va en lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst (Acemoglu et al, 2001). Lengst ned i dokumentet skriver du en referanseliste. I Tabell 2 her nede ser du hvordan du refererer til ulike typer av skrevet materiale.

Tabell 2. Referanser

Type Referanse
Vitenskapelige artikler og working-papers Acemoglu, D., Johnson, S., and Robinsom, J. (2001). The Colonial Origins of Comparative Development: An Empirical Investigation. American Economic Review, 91(5), pp. 1369-1401
Bøker Lucas, R. E. (1976). Econometric Policy Evaluation: A Critique, in Brunner, K., and Metzer, A (eds), The Phillips Curve and Labor Markets, Carnegie Rochester Conference Series, New York, North Holland, pp. 19-46
Artikler i aviser Weisman, J. (2015). Deal Reached on Fast-Track Authority for Obama on Trade Accord. The New York Times, p.A1
Artikler fra Internett Messer, L. (2015). ‘Fancy Nancy’ Optioned by Disney Junior. [online] ABC News. Available at: http://abcnews.go.com/Entertainment/fancy-nancy-optioned-disney-junior-2017/story?id=29942496#.VRWbWJwmbs0.twitter (Accessed 31 Mar. 2015)