Innlevering 2
Frist: 20. september 2022 kl 23:59
Du finner detaljert informasjon og tips om hvordan skrive en god besvarelse nederst på denne siden. På seminarene knyttet til Tema 2 har du tilfelle å jobbe med oppgavene sammen med dine studentkolleger. Forelesere på kurset vil være tilstede for å svare på spørsmål.
Førberedelser og støtte:
Litteratur:
Utfordring 2.1
- Ole i gata får nytte av konsum av et sammensatt gode ($c$) og fritid ($l$). Nyttefunksjonen er altså gitt av $U(c,l)$. Ole kan fritt velge hvor mange timer ($h$) han jobber, men han kan ikke påvirke timelønna sin. Han har en reallønn tilsvarende $w$ kr per arbeidstime. Hvis Ole ikke jobber i det hele tatt ($l=l_0$) må han leve på sin arbeidsfrie inntekt, $m$. Definer Ole sin reservasjonslønn. Illustrer grafisk og gi økonomisk intuisjon.
- Anta at Ole initialt har en timelønn $w_0>w_r$ og at han får en lønnsøkning til $w_1>w_0$. Forklar hvordan dette påvirker Oles optimale valg av arbeidstimer. Illustrer grafisk, identifiser inntekts og subsitusjonseffekter, og gi økonomisk intuisjon.
- Den lille bedriften Skrei og sei (SOS) produserer sjømat ved bruk av fiskere (arbeid) og kapital (båter). Forklar hvordan et høyere lønnsnivå på fiskere (høyere pris på arbeid) påvirker SOS optimale valg av arbeid og nivå på produksjon på kort og lang sikt. Gi økonomisk intuisjon.
Utfordring 2.2
Anta at markedets etterspørsel på arbeid er gitt ved $w=120-0.02L$, der $w$ er lik timelønna og $L$ er antall sysselsatte. Anta videre at alle arbeidere er organisert i en fagforening. Fagforeningen sitt mål er å maksimere den summerte nytten blant medlemmene. Anta at vi kan definere fagforeningens nyttefunksjon $U^F=(w-w^r)\cdot L$, der $w^r=50$ er reservasjonslønna som vi antar er konstant. Anta at fagforeningen har full makt å sette enten lønna eller sysselsetting. Fagforeningen kan dog ikke bestemme både lønn OG sysselsetting.
Utled matematisk, illustrer grafisk og gi økonomisk intuisjon til den optimale lønna som denne fagforening vil sette og hvilke konsekvenser dette får sammenlignet med en situasjon uten en fagforening med monopol.
Utfordring 2.3
Datasetet union_unempl.csv inneholder data over arbeidsledighet (unempl) i prosent, fagforeningsdensitet (density), koordinering av lønnsfastsettelse (coord), nivå på forhandlinger (level), og hvor stor andel av arbeidskraften som dekkes av kollektive forhandlinger (coverage) for land i Europa. Data om fagforeninger kommer fra oecd.org. Data på arbeidsledighet kommer fra Eurostat. Vi bruker datasetet “lfsa_urgan”.
I den her oppgaven ønsker vi at du skal visualisere data ved bruk av kart. Du finner en tutorial til hvordan du går fram i denne youtube-filmen. Du får også støtte fra denne R-koden
- Lag kart over Europa som viser 1) arbeidsledighetsrate i ulike land.
- Lag kart over Europa som viser 1) fagforeningsdensitet, 3) “Excess coverage”, og 3) Koordinering av lønnsfastsettelse.
- Diskuter det du ser i dine grafer ut ifra kapittel 3 i Boeri og van Ours. Kommenter hvordan det kan komme seg at de nordiske landene har sterke fagforeninger og relativt lav arbeidsledighet.
Slik leverer du:
Hver innleveringsoppgave leveres som en pdf-fil i en individuell mappe på Canvas. Eventuell kode leveres som pdf-fil på Canvas (gjerne i samme pdf-fil som løsningen på oppgaven) og lastes opp til GitHub.
Se her for å lese mer om hvordan man leverer på GitHub.
Bruk følgende navn på: SOK-2008-2022-oppgave2
Innleveringene skal skje individuelt.
Evaluering
Du kan få 0, 1 eller 2 poeng. Din besvarelse blir evaluert etter regelen i tabell 1.
Tabell 1. Evalueringsmatrise for utfordringer
| Poeng | Beskrivelse |
|---|---|
| 2 | Svært godt gjennomført. Alle spørsmål er fullstendig besvarte. Det er enkelt å følge resonnementene. Det gis god økonomisk intuisjon til alle oppgaver. Matematikken er i stort korrekt og enkel å følge. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Det finnes ikke store feil. Oppgaven og koden er ryddig skreven. |
| 1 | Tilstrekkelig godt gjennomført. Alle spørsmål er besvarte eller så er nesten alle spørsmål besvarte OG det gis en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver. Det går å følge resonnementene. Det gis økonomisk intuisjon. Det kan finnes små feil i matematikken, men ikke store feil. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Oppgaven og kode er ryddig skreven. |
| 0 | Ikke tilstrekkelig godt gjennomført. Ikke alle spørsmål er besvarte og studenten gir ikke en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver ELLER det er svært vanskelig å følge resonnementene i oppgaven ELLER det gis ikke økonomisk intuisjon ELLER det finnes store feil i matematikken, og/eller den økonomiske intuisjonen. |
Tips og triks for hvordan du skriver en god besvarelse
Generelle tips
- Skriv kortfattet og tydelig
- Gå igjennom språket. Oppgaven skal skrives på godt akademisk språk, ikke i taleform.
- Ha samme inndeling på ditt svar som det er i oppgaven.
- Det er lov å bruke bilder på håndtegnede grafer og ligninger men jeg anbefaler å prøve å lage både ligninger og grafer digitalt. Hvis du bruker håndtegnede grafer eller ligninger, se til at både grafen i seg selv, og bildet av grafen er svært tydelig. Hvis jeg ikke kan se hva grafen viser kan jeg ikke gi poeng.
- Definere dine symboler hvis du bruker andre symboler enn de vi bruker under kurset.
- Referere i teksten til de symboler som du analyserer, og beskriv dem i ord. F eks, en økning i arbeidstilbudet ($L^s$) fører til at…
- Forklare dine ligninger og utledninger. Det er viktig at det går å følge dine utledninger og beregninger.
- Gi alltid økonomisk intuisjon (forklaring til dine svar). Det å skrive “Kurven skifter og vi går ifra A til B” er ikke tilstrekkelig. Et svar som gir økonomisk intuisjon forklarer effekten i økonomiske termer, f eks.; “Hvis innvandringen øker vil dette føre til at mengden arbeidere som er villige til å jobbe til en gitt timelønn øker, arbeidstilbudet ($L^s$) øker. Ved likevektslønna $w_0$ finnes det nå arbeidere som ønsker jobb men som ikke har jobb. Dette fører til en press nedåt på lønna. Når lønna synker finnes det flere bedrifter som er villige å ansette. Sysselsettingen øker. Den nye likevekts lønna gis av $w_1$. Sysselsettingen i den nye likvekten gis av $L_1$”
Ligninger
Det er mulig å skrive ligninger i de fleste ordbehandlingsprogrammer. I word velger du «insert» og deretter «equation». Du får da opp en boks i teksten og en meny med symboler og funksjoner. Et tips er at «underscore» etter et tegn gir subscript hvis du trykker på mellomslag etterpå , og tegnet «’» gir superscript.
Du finner flere tips og triks her:
- [Kort-kommandoer til Microsoft Equation Editor[(https://mathiho.sitehost.iu.edu/doc/equation-editor-shortcut-commands.pdf)
Grafer
Det går å lage grafer ved bruk av en rekke verktøy. Vår erfaring er at Power-point er bedre enn Word. Når du har laget en graf i Power-point kan du enten lagre denne som et bilde ved å høyre-klikke på den, eller kopiere den direkte og lime inn den som et bilde (lime inn spesial) i Word.
I noen oppgaver på kurset vil du lage grafer i R ved bruk av empiriske data. Når du laget en graf velger du først «eksportere» og deretter enten «save as image» eller «save as pdf». Du kan deretter lime in bildet i ditt Word-dokument.
Tabeller
Det går å lage tabeller ved bruk av en rekke verktøy, f.eks. Excel og R. Det går å kopiere tabeller fra Excel og R og lime inn i Word. Hvis du er flink i f eks LaTeX så går det å skrive kode i R som lager TeX filer.
Referanser
Hvis du bruker materiale utenfor pensum skal du bruke referanser, både i teksten, og i en referanseliste. Referanser i tekst skal inneholde etternavn på forfatter og år. Hvis det er flere enn to forfatter er det lov å bruke «et al». Det finnes to forskjellige måten å skrive referanser i tekst. Iblant henviser vi til en studie i teksten, f eks at Acemoglu et al (2001) fant at land en signifikant lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst. Et annet måte er å skrive at det ser ut å va en lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst (Acemoglu et al, 2001). Lengst ned i dokumentet skriver du en referanseliste. I Tabell 2 her nede ser du hvordan du refererer til ulike typer av skrevet materiale.
Tabell 2. Referanser
| Type | Referanse |
|---|---|
| Vitenskapelige artikler og working-papers | Acemoglu, D., Johnson, S., and Robinsom, J. (2001). The Colonial Origins of Comparative Development: An Empirical Investigation. American Economic Review, 91(5), pp. 1369-1401 |
| Bøker | Lucas, R. E. (1976). Econometric Policy Evaluation: A Critique, in Brunner, K., and Metzer, A (eds), The Phillips Curve and Labor Markets, Carnegie Rochester Conference Series, New York, North Holland, pp. 19-46 |
| Artikler i aviser | Weisman, J. (2015). Deal Reached on Fast-Track Authority for Obama on Trade Accord. The New York Times, p.A1 |
| Artikler fra Internett | Messer, L. (2015). ‘Fancy Nancy’ Optioned by Disney Junior. [online] ABC News. Available at: http://abcnews.go.com/Entertainment/fancy-nancy-optioned-disney-junior-2017/story?id=29942496#.VRWbWJwmbs0.twitter (Accessed 31 Mar. 2015) |