Innlevering 1

Frist: 6. september 2022 kl 23:59

Du finner detaljert informasjon og tips om hvordan skrive en god besvarelse nederst på denne siden. På seminarene knyttet til temaet har du tilfelle å jobbe med oppgavene sammen med dine studentkolleger. Forelesere på kurset vil være tilstede for å svare på spørsmål.

Førberedelser og støtte:

Litteratur:

Barr, N. The Economics of the Welfare state. Kapittel 1 - 5

NOU - 2021:2 - Kompetanse, aktivitet og inntektssikkring. Tiltak for økt sysselsetting

Forelesninger

Videoer

Utfordring 1.1

1. Hva mener vi med bidragsbaserte, behovsprøvde og universelle ordninger?
2. Gjør rede for begrepene vertikal og horisontal omfordeling (side 12 i læreboken). Når kan det være akuelt med horisontal omfordeling?
3. Drøft ulike teorier om sosial rettferdighet. Gjør spesielt rede for maximin-prinsippet til John Rawls.
4. Diskuter om det dinnes noen ulemper ved å eliminere all ulikhet i samfunnet.

Utfordring 1.2

1. Forklar kort hva er en Paretoforbedring og hva som menes med Paretoeffektivitet, bytteeffektivitet, produksjonseffektivitet og sammensetningseffektivitet. Forklar også med egne ord hva 1. og 2. velferdsteorem sier.
2. For noen pasienter er organtransplantasjon det eneste gjenværende behandlingsalternativet. Det er imidlertid en global mangel på organer som er tilgjengelige for transplantasjon. Organdonasjon fra friske frivillige og anskaffelse av donorkort oppfordres, mens den kommersielle organhandel er nesten universelt forbudt, unntatt i Iran. Vi antar at Trine har to friske nyrer, Erna har to sviktende nyrer, og at det ikke finnes noen annen behandling for Erna enn en nyretransplantasjon. Tegn en Edgeworths bytteboks som viser den opprinnelige ressursfordelingen for Trine og Erna. Tips: Sett “Antall friske nyrer” på y-aksen og «Penger» på x-aksen. Diskuter om Trine og Erna ville få det bedre hvis den ene kunne selge og den andre kjøpe en nyre. Bruk bytteboksen videre til å vise hvordan legal handel med nyrer kan øke effektiviteten. Diskuter også etiske hensyn.

3. I hvilke av følgende markedene vil du forvente at markedet selv kunne oppnå en Paretoeffektiv løsning? Diskuter kort hvorfor (Tips: tenk på hvilke markedssvikt kan være til stede på markedet). Gi også eksempler på hvilke inngrep har det offentlige gjort for å bøte på eventuelle markedssvikt.

   a) Markedet for helsetjenester

   b) Aksjemarked

   c) Studentlån

Utfordring 1.3

1. Personen Per har et usikkert prosjekt som gir avkastning y = 4000 dersom det går dårlig og y = 12000 dersom det går bra. Begge utfallene har lik sannsynlighet. Nyttefunksjonen er gitt ved U(y) = y^0.5.

   a) Er personen risikoavers?

   b) Finn forventa inntekt og forventa nytte fra prosjektet.

   c) Hva er forsikringspremien?

2. For at en forsikringsordning skal fungere effektivt må noen forutsetninger være oppfylt. Diskuter disse forutsetningene. Vi ser på et privat forsikringsmarked for uførepensjon med to typer forsikringstakere. Den ene gruppen har lav sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p_L), mens den andre gruppen har høy sannsynlighet for at dårlig helse inntreffer (p_H). Anta at forsikringsselskapet ikke kjenner de ulike individene sin sannsynlighet for dårlig helse.

   a) Hva mener vi med en separerende likevekt?

   Anta at forsikringsselskapet ønsker å ta i bruk genetisk testing for å avsløre de ulike individenes sannsynlighet for dårlig helse.

   b) Er dette en fordel eller ulempe for de to gruppene dersom vi har en stabil separerende likevekt?

   c) Hva mener vi med en pooling-løsning? Er genetisk testing en fordel eller ulempe i denne situasjonen?

3. Forklar hva som menes med uheldig utvalg. Diskuter hvordan offentlig tvungen sosialforsikring, slik som Folketrygden, kan løse dette problemet

4. Forklar hva som menes med adferdsrisiko. Diskuter hvordan offentlig tvungen sosialforsikring, slik som Folketrygden, kan løse dette problemet. Gi eksempler på adferdsrisiko, og hvordan myndighetene prøver å begrense dette problemet.

5. Bruk denne R-koden til å lage et diagram med Gini-koeffisienter for de fire største nordiske landene og USA. Beskriv resultatene og diskuter kort årsaker til forskjellene i inntektsfordelingen du observerer i ditt diagram. Datafilen, som dere trenger, heter «GCIPrawdatatest.xlsx».
6. Bruk R-pakken gglorenz til å tegne Lorenz-kurver for inntektsfodelingen i Tromsø kommune. Diskuter basert på figurene om ulikheten i byen har økt i tidsrommet 2005-2020? Du bruker denne koden til å hente dataene du trenger fra SSB.

Slik leverer du:

Hver innleveringsoppgave leveres som en pdf-fil i en individuell mappe på Canvas. Eventuell kode leveres som pdf-fil på Canvas (gjerne i samme pdf-fil som løsningen på oppgaven) og lastes opp til GitHub.

Se her for å lese mer om hvordan man leverer på GitHub.

Bruk følgende navn på: SOK-2008-2022-oppgave1

Innleveringene skal skje individuelt.

Evaluering

Du kan få 0, 1 eller 2 poeng. Din besvarelse blir evaluert etter regelen i tabell 1.

Tabell 1. Evalueringsmatrise for utfordringer

Poeng	Beskrivelse
2	Svært godt gjennomført. Alle spørsmål er fullstendig besvarte. Det er enkelt å følge resonnementene. Det gis god økonomisk intuisjon til alle oppgaver. Matematikken er i stort korrekt og enkel å følge. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Det finnes ikke store feil. Oppgaven og koden er ryddig skreven.
1	Tilstrekkelig godt gjennomført. Alle spørsmål er besvarte eller så er nesten alle spørsmål besvarte OG det gis en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver. Det går å følge resonnementene. Det gis økonomisk intuisjon. Det kan finnes små feil i matematikken, men ikke store feil. Eventuell kode er lastet opp på GitHub. Oppgaven og kode er ryddig skreven.
0	Ikke tilstrekkelig godt gjennomført. Ikke alle spørsmål er besvarte og studenten gir ikke en god gjennomgang av problemer med ubesvarte oppgaver ELLER det er svært vanskelig å følge resonnementene i oppgaven ELLER det gis ikke økonomisk intuisjon ELLER det finnes store feil i matematikken, og/eller den økonomiske intuisjonen.

Tips og triks for hvordan du skriver en god besvarelse

Generelle tips

1. Skriv kortfattet og tydelig
2. Gå igjennom språket. Oppgaven skal skrives på godt akademisk språk, ikke i taleform.
3. Ha samme inndeling på ditt svar som det er i oppgaven.
4. Det er lov å bruke bilder på håndtegnede grafer og ligninger men jeg anbefaler å prøve å lage både ligninger og grafer digitalt. Hvis du bruker håndtegnede grafer eller ligninger, se til at både grafen i seg selv, og bildet av grafen er svært tydelig. Hvis jeg ikke kan se hva grafen viser kan jeg ikke gi poeng.
5. Definere dine symboler hvis du bruker andre symboler enn de vi bruker under kurset.
6. Referere i teksten til de symboler som du analyserer, og beskriv dem i ord. F eks, en økning i arbeidstilbudet ($L^s$) fører til at…
7. Forklare dine ligninger og utledninger. Det er viktig at det går å følge dine utledninger og beregninger.
8. Gi alltid økonomisk intuisjon (forklaring til dine svar). Det å skrive “Kurven skifter og vi går ifra A til B” er ikke tilstrekkelig. Et svar som gir økonomisk intuisjon forklarer effekten i økonomiske termer, f eks.; “Hvis innvandringen øker vil dette føre til at mengden arbeidere som er villige til å jobbe til en gitt timelønn øker, arbeidstilbudet ($L^s$) øker. Ved likevektslønna $w_0$ finnes det nå arbeidere som ønsker jobb men som ikke har jobb. Dette fører til en press nedåt på lønna. Når lønna synker finnes det flere bedrifter som er villige å ansette. Sysselsettingen øker. Den nye likevekts lønna gis av $w_1$. Sysselsettingen i den nye likvekten gis av $L_1$”

Ligninger

Det er mulig å skrive ligninger i de fleste ordbehandlingsprogrammer. I word velger du «insert» og deretter «equation». Du får da opp en boks i teksten og en meny med symboler og funksjoner. Et tips er at «underscore» etter et tegn gir subscript hvis du trykker på mellomslag etterpå , og tegnet «’» gir superscript.

Du finner flere tips og triks her:

• [Kort-kommandoer til Microsoft Equation Editor[(https://mathiho.sitehost.iu.edu/doc/equation-editor-shortcut-commands.pdf)

Grafer

Det går å lage grafer ved bruk av en rekke verktøy. Vår erfaring er at Power-point er bedre enn Word. Når du har laget en graf i Power-point kan du enten lagre denne som et bilde ved å høyre-klikke på den, eller kopiere den direkte og lime inn den som et bilde (lime inn spesial) i Word.

I noen oppgaver på kurset vil du lage grafer i R ved bruk av empiriske data. Når du laget en graf velger du først «eksportere» og deretter enten «save as image» eller «save as pdf». Du kan deretter lime in bildet i ditt Word-dokument.

Tabeller

Det går å lage tabeller ved bruk av en rekke verktøy, f.eks. Excel og R. Det går å kopiere tabeller fra Excel og R og lime inn i Word. Hvis du er flink i f eks LaTeX så går det å skrive kode i R som lager TeX filer.

Referanser

Hvis du bruker materiale utenfor pensum skal du bruke referanser, både i teksten, og i en referanseliste. Referanser i tekst skal inneholde etternavn på forfatter og år. Hvis det er flere enn to forfatter er det lov å bruke «et al». Det finnes to forskjellige måten å skrive referanser i tekst. Iblant henviser vi til en studie i teksten, f eks at Acemoglu et al (2001) fant at land en signifikant lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst. Et annet måte er å skrive at det ser ut å va en lenke mellom kolonial historie og nåværende økonomisk vekst (Acemoglu et al, 2001). Lengst ned i dokumentet skriver du en referanseliste. I Tabell 2 her nede ser du hvordan du refererer til ulike typer av skrevet materiale.

Tabell 2. Referanser

Type	Referanse
Vitenskapelige artikler og working-papers	Acemoglu, D., Johnson, S., and Robinsom, J. (2001). The Colonial Origins of Comparative Development: An Empirical Investigation. American Economic Review, 91(5), pp. 1369-1401
Bøker	Lucas, R. E. (1976). Econometric Policy Evaluation: A Critique, in Brunner, K., and Metzer, A (eds), The Phillips Curve and Labor Markets, Carnegie Rochester Conference Series, New York, North Holland, pp. 19-46
Artikler i aviser	Weisman, J. (2015). Deal Reached on Fast-Track Authority for Obama on Trade Accord. The New York Times, p.A1
Artikler fra Internett	Messer, L. (2015). ‘Fancy Nancy’ Optioned by Disney Junior. [online] ABC News. Available at: http://abcnews.go.com/Entertainment/fancy-nancy-optioned-disney-junior-2017/story?id=29942496#.VRWbWJwmbs0.twitter (Accessed 31 Mar. 2015)